Seks dager har det nå gått siden vi fikk lille Molly (Amie) i hus. Molly blir hennes "hverdagsnavn", og Amie bruker vi til pent :) Dvs på utstilling osv.
Ola var så kjempesnill og møtte oss på Kongsvinger med lille Molly på lørdag. Noe som var til stor hjelp for oss som jo har to små tobeinte babyer i huset også. I tillegg til storesøster Wilma :) Så det er utfordrende å være barnevakt her i huset.... og "verre" skal det bli !:) Men heldigvis så har vi god hjelp av familien og så har jeg en kjempesnill søster og svoger som ofret lørdagsmorgenen i senga for å komme å passe gjengen her hos oss.
Så vi dro spente avgårde for å møte Ola på Kongsvinger. Lille Molly var litt redusert etter å ha kjørt bil fra Sverige, men fremdeles i godt humør :) Etter en hyggelig prat og en kaffekopp startet vi på hjemveien. Vi bestemte oss for å ha henne på fanget foran for Winnie hadde fortalt at hun hadde vært litt dårlig i bilen når hun hadde vært hos veterinæren. Og det gikk strålende! Hun ble ikke dårlig i det hele tatt :) Ingen sikling engang.
Vel hjemme var vi veldig spente på Wilmas reaksjon. Vi har fått forskjellige råd om å la Wilma hilse på valpen hjemme eller utenfor hjemmet, men Wilma har alltid vært utrolig god med valper og oppdretter mente det ville gå fint å la dem møtes hjemme. Vi lot dem forsiktig hilse ute i gangen, og det gikk tilsynelatende bra, men så fikk Wilma en merkelig reaksjon: hun begynte å skumme rundt munnen og var veldig unnvikende ovenfor Molly. Vi ble veldig urolige og lurte på hva dette var, og ringte Winnie. Hun mente det antagelig skyldtes en slags opphisselse eller stress og ba oss bare passe godt på. Og etter 1-2 timer ga det seg og hun virket mer normal igjen. Så det var nok en stress reaksjon. Men hun var fremdeles ganske unnvikende ovenfor Molly i et par dager.
I og med at Wilma var en av hovedgrunnene til at vi ville ha en hund til så var jeg virkelig bekymret, så lettelsen var stor da hun etter 3 dager begynte å leke med Molly. Og nå er det sånn at hun nesten ikke kan la Molly være i fred og omvendt. De leker konstant når de er i samme rom og det går SÅ bra! :) :) :) Vi må la Molly hvile i buret sitt innimellom og sende Wilma opp i 2. etg der hun pleier å sove. Men det er Molly som ofte hopper på Wilma! Hun er nok litt tøffere enn Wilma var som liten. Wilma sier også sjelden fra nå, hun er nesten FOR snill med valper. Når Barney (hennes "fetter", en Golden) var valp så hang han i pelsen hennes og ble dratt rundt og hun bare lot han henge der......!
Jeg er en stor og skummel ulv!
Trøtt jeg.....